«The universe is a big and lonely place.

We can do with all the neighbours we can get.»

Det er mykje eg lurer på. Umåteleg mykje eg ikkje forstår. Og ein heil del eg har ein anelse om, men egentlig ikkje veit. Alt i alt er det skrekkeleg lite eg veit heilt sikkert. Og det gjeld alt. Eg tenker ein del på det å håpe (og når eg skriv det merkar eg at eg blir avstøta av banaliteten i ordet). På kor gudsforlatt me faktisk er i dette såkalla kosmoset. Når alt kjem til alt, kan me berre gjere så godt me kan, og håpe på det beste. Ganske stakkarslig.. Men når eg les Bill Brysons A Short History of Nearly Everything blir eg salig i kvar ei celle. Den får meg ikkje til å kjenne at eg veit meir, og ikkje til kjenne meg større. Tvert imot. Men det er uforskamma deilig å lese i vitenskapen det eg går rundt å kjenner på min uvitenskap.

………

Being you is not a gratifying experience at the atomic level. For all their devoted attention, your atoms don’t actually care about you – indeed, don’t even know that you are there.  They don’t even know that they are there. They are mindless particles, after all, and not even themselves alive. Yet somehow for the period of your existence they will answear to every single rigid impulse: to keep you you. – Bill Bryson

Advertisements

Éin kommentar

Filed under Uncategorized

One response to “«The universe is a big and lonely place.

  1. Den kjenner jeg at jeg må lese snarest!

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s